Jeg har i dag innledet for arbeiderpartiets fraksjon i utenrikskomiteen om miljøutfordringer og miljømuligheter i nordområdene. For meg er ikke fremtid og ikke-fornybarhet noe som henger sammen i det hele tatt, og det er ikke olje og nordområdesatsning heller. Tviler sterkt at jeg egentlig nådde frem med mitt syn, men har i hvert fall gjort et forsøk. Det nærmer seg en avgjørelse for Goliat, og også Lofoten/Vesterålen, og vi som er i opposisjon til det store, stygge petroleumstrollet må virkelig intensivere innsatsen.
Dagen har vært begivenhetsrik, for jeg har også blitt valgt inn som leder i Ungdomspolitisk utvalg i Finnmark. Avgjørelsen ble tatt på fylkestinget i dag. Jeg synes det er skikkelig bra at man igjen har fått utvalget på beina, og gleder meg til å jobbe med det!
I morgen skal Stine på visning i tidenes flotteste leilighet i Oslo. Av og til tenker jeg på den som "vår" leilighet, noe som er litt skummelt. Krysser i hvert fall fingrene.
Livet mitt er utrolig bra for tiden. På skolen går det bedre enn på lenge, spesielt i fagene hvor jeg etter første termin fikk de dårligste karakterene i manns minne. Dette fører med seg at jeg generelt er i bedre humør, og jeg blir enda mer motivert til å gjøre en god innsats på skolen. Nå er også søknaden på samordna opptak sendt inn, og hell, lykke og veldige gode karakterer må til for at jeg ender med første valget mitt som studie til høsten. Oslo blir det uansett. Leilighetsleiting er i gang sammen med Stine, og vi gleder oss (jeg gjør i hvert fall det, og tror hun gjør det òg). Om under 4 måneder bor jeg i Oslo! Tenk på det! Utrolig, men sant.
Har etter hvert i funnet meg med min politiske-pensjonist-tilværelse. At mailboksen ikke er fylt til randen hver dag er ganske deilig. Har nå akkurat passe med verv, noe som gir meg akkurat passe med arbeid. Og ikke minst masse tid til å fokusere på skole. Har fått spørsmål om å snakke for Arbeiderpartiets fraksjon i utenrikskomiteen når de kommer til Kirkenes i slutten av måneden. Miljøutfordringer i nordområdene er temaet. Noe så skummelt! Men samtidig ganske spennende.
Avslutter med å gratulere alle feminister med dagen som var i går. En viktig dag, som må markeres. Selv gikk jeg og 20 andre kvinner i tog i Kirkenes. Ikke verdens største oppmøte, men da det ikke har vært markering i byen på mange år, var det ikke så ille. Uansett; gratulerer så mye og fortsett kampen for like rettigheter og like muligheter!
Fremskrittspatiets innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen får i dag godt med spalteplass i Aftenpostens nettutgave (sikkert i papiravisen også, men den ankommer ikke Finnmark før om en del timer…). Per-Willy har tatt på seg oppgaven å advare det norske folk mot at de snart vil være i mindretall, at landet vårt snart vil være et muslimsk land. Derfor har jeg tatt på meg oppgaven å peke ut noen små feil i Amundsens resonnement, og noen små kuriositeter. Jeg begynner fra toppen av artikkelen og jobber meg nedover, her er det nemlig nok å ta tak i. Enjoy!
Per-Willy mener at innvandrere fra ”ikke-vestlige-land” er den største utfordringen for Europa og Norge i historien.
Nettopp… Større enn svartedauden, som tok livet av rundt 60 % av Norges befolkning og enda større prosentandel i Europa? Mye verre enn de to verdenskrigene? En større utfordring enn den kalde krigen? Ja, ifølge Per-Willy er innvandring en større utfordring enn dette. Jeg kan ikke annet enn å si; interessant…
Han sier at dette vil få større konsekvenser enn den såkalte klimakrisen.
Dere er fremdeles der altså FrP? Dere fornekter altså fremdeles at vi har et stort klimaproblem? Det er jo fristende å påpeke at på grunn av klimaendringene vil antall flyktninger øke drastisk. På grunn av ørkenspredning og på grunn av at havstanden stiger, vil antall flyktninger øke. Ja til klimaendringer og nei til innvandring vil etter hvert bli noe vanskelig å kombinere.
Per-Willy fortsetter med at innvandringen skjer uten at Norges befolkning har fått sagt sitt.
Tror hele Norges befolkning er oppmerksom på at hvis en stemmer på FrP vil det bli stopp på innvandringen, og at hvis en stemmer på venstresiden vil en få en solidarisk politikk, som betyr at en ønsker å hjelpe mennesker i nød. FrP ønsker en verdidebatt, og den ønsker jeg hjertelig velkommen. For hvilke verdier har egentlig FrP?
Innvandringen er et angrep på blant annet likestilling og ytringsfrihet, sier Per-Willy.
Og nå blir jeg egentlig litt forbannet. For når har FrP vært et parti for likestilling? De ønsker å fjerne likestillingsombudet og oppheve likestillingsloven. Likestilling er noe som nemlig skal ”tilpasse seg naturlig” i samfunnet. Bare jeg som blir litt forvirret? Denne naturlige tilpasningen er altså bare aktuell i et ”muslimfritt-samfunn”?
Når det gjelder ytringsfriheten trekker han inn debatten rundt blasfemiparagrafen. Hvis Per-Willy sitter med informasjon om at det var inntolerente muslimer som stod i kulissene hos Senterpartiet, tror jeg alle er interessert i å få vite mer.
Han advarer mot ”undertrykkelse i form av kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og generell kvinneundertrykking, og krav om egne lærere og kjønnsdelt svømmeundervisning”.
Det er da ingen som mener at en skal godta kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, og dette jobber dagens regjering i mot. Når det gjelder krav om kjønnsdelt svømmeundervisning; eksempelet fra Møllergata skole har vist seg å ikke stemme helt. Her har nemlig rektor sagt at dette ikke har noe med religion å gjøre. Og hvor var egentlig FrP når min skole valgte å innføre kjønnsdelt svømming? Det var kanskje ikke av interesse siden skolen maks hadde 5 muslimske elever og ikke ligger i de delene som virkelig blir tuet av ”islamifiseringen”.
FrP vil stanse ”dialogen og pengestøtten til muslimer gjennom for eksempel Islamsk Råd”.
Ja, for hva godt fører egentlig dialog med seg? Og når det gjelder kutt av pengestøtte til organisasjoner som diskriminerer for eksempel homofile, er jeg helt enig. Spørsmålet er om FrP også planlegger å kutte støtten og dialogen med for eksempel Frelsesarmeen? Og hva med de som diskriminerer innvandrere?
Poenget med Per-Willys utspill er at Norge snart ikke lengre består av nordmenn, men av muslimer. Innvandrerne kommer nemlig fra ”muslimske land, og ikke de mest tolerante landene heller”.
Det er så mye å si om akkurat dette, at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. At FrPs utspill angående innvandring er planlagte valgkamputspill er det vel ingen tvil om. Så får tiden vise hvor mange som biter på.
Mens jeg ventet på flyet som skulle ta meg med på en melkerute av dimensjoner langs finnmarkskysten, oppdaget jeg hvilken historisk dag dette er. Jeg ventet på å fly, og det er jeg ikke alene om. I dag kunne for første gang kvinner delta i et verdensmesterskap i hopp. I året 2009 satte for første gang en jente utfor hoppbakken i et verdensmesterskap. Ganske så utrolig, spør du meg. Ikke det faktum at det endelig har skjedd, men at det faktisk ikke skjedde før i2009.
Anette Sagen har frontet kampen i Norge, og i dag er seieren i boks. I tillegg til en høyst fortjent bronsemedalje. Men i mine øyne fortjener hun, og de andre kvinnelige hopperne som har kjempet for likestilling, gull.
Så dette er altså en gledens dag, men samtidig må en innse at en ikke er i mål med likestillingen verken i idretten eller ellers. Den største trusselen mot et likestilt Norge, og en likestilt verden, er å tro at vi har full likestilling. Og den nest største trusselen er Fremskrittspartiet, som blant annet ønsker å avskaffe ordningen med likestillingsombud og oppheve likestillingsloven. For de mener at staten ikke har noe med likestillingen å gjøre, dette er nemlig noe som burde "tilpasse seg naturlig". Det er få ting som gjør meg så forbannet som de som ikke ser viktigheten av likestillingen, eller som mener dette ikke burde være prioritert eller at vi har full likestilling.
Så tilbake til min flytur… Å fly i storm er ikke noe å anbefale. Vi kom oss tilslutt til Hammerfest etter en tur på noen timer med kraftig turbulens. Det skal ikke være lett å fly i dårlig vær. Verken langs finnmarkskysten eller i idretten.
Av og til kommer politisk støtte fra mer uventet hold. I dag kan vi lese i VG at kirken protesterer mot oljeleting og tildeling av nye leteområder i nord. Kampen mot store, sterke Goliat har nå altså fått hjelp fra kirken. Lille David har dermed vokst seg ganske mye større.
Og kirken har jo helt rett. Miljøkamp og petroleumsvirksomhet kan ikke kombineres. Det er på tide at Norge viser at vi tar klimaproblemene alvorlig. Akkurat nå tjener vi oss rike på klimaendringen. Vi tjener oss rike på andres lidelse. Samtidig fronter vi klimakampen. Noen som sa dobbeltmoralisme?
På årsmøte i AUF i Finnmark i helga ble det enstemmig vedtatt at organisasjonen er mot utbygging av Goliat og annen petroleumsvirksomhet i Barentshavet, samt for varig petroleumsvern av Lofoten og Vesterålen. Hvis vi skal vinne kampen må alle kritiske røster frem. Alle som er skeptiske til at oljenæringen får alt det de peker på, må rope ut. Spesielt viktig er det nå med lokalt engasjement. Jeg har en drøm om at lokalbefolkningen i Finnmark skal være like kritiske som befolkningen i Lofoten og Vesterålen. Ellers vil petroleumsnæringen med StatoilHydro i spissen bare fortsette å få akkurat det de vil ha. Og de er ikke fornøyde før hele kysten fra Kirkenes og sørover er dekket med oljeplattformer!
Alle kan bidra! Rop ut! Hvis vi skal slå oljenæringen med alle sine penger, ressurser og påvirkningskraft, må alle kritiske røster rope ut!
Det var også jeg blitt en blogger. Betraktelig senere enn "alle andre", men bedre sent enn aldri. Har alltid tenkt at det å opprette en blogg ville være en for stor forpliktelse. En forpliktelse til å alltid skrive noe. Alltid ha noe å dele med alle. Og igjennom det siste året har det ikke akkurat vært mye tid til overs. Nå gjør jeg allikevel et forsøk. Et forsøk som blogger.
I går gikk jeg nemlig av som leder av AUF i Finnmark. 18 år og pensjonist er jo ikke verst. Nå er jeg en av "gamlingene" som har verv i valgkomité og slikt. Litt vemodig kanskje, men også ganske greit.
For et år siden, på årsmøtet i Karasjok, ble jeg kastet ut i det. Spørsmålet kom lørdagskveld, jeg ble valgt søndagsmorgen. Forhåpentligvis har jeg vokst en god del i løpet av året som er gått. Dette har vært et år med store utfordringer, mye ny kunnskap og masse nye venner. Et år jeg aldri vil glemme. Et år i en super organisasjon.
Gårsdagen ble fylt med tårer. Jeg gråt da årsmøtet enstemmig gikk i mot utbygging av Goliat, og for varig petroleumsvern av Lofoten og Vesterålen. Jeg gråt da Johan ble valgt med stormende jubel. Og jeg gråt da jeg holdt avslutningstalen min, og da klubba skulle overleveres. Tårene satt rett og slett løst. En god blanding av lettelse, glede og selvfølgelig vemodighet.
Men selv om jeg har takket for meg som fylkesleder, blir det da en god del politisk aktivitet på meg fremover. Onsdag og torsdag denne uken er det valgkamputvalgsmøte i Oslo og til helgen er det årskonferanse i Finnmark Arbeiderparti. På årskonferansen skal jeg ikke delta som AUF-delegat, men delegat fra Sør-Varanger Arbeiderparti. Ganske greit egentlig å være delegasjonens ungdomsalibi. Men samtidig er det å ikke reise sammen med AUFerne noe som får meg til å føle meg ganske gammel. Ganske avgått rett og slett.
Og det er jo det jeg er. En pensjonist som nå skal begynne å blogge. Blogging med forhåpentligvis litt bedre innhold og litt sterkere meninger enn det som nå er skrevet og publisert. Det som er mitt aller første blogginnlegg.
